Færre lus med snorkelmerd

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.44.58Snorkelmerd er en ny bærekraftig, miljøvennlig metode for å redusere påslag av luselarver. Metoden går ut på å holde laksen unna det mest luseinfiserende overflatelaget ved å bruke nottak på 3-5 m dyp, men samtidig ha et rør fra taket til overflaten (”snorkel”) som laksen kan svømme opp gjennom for å fylle svømmeblæren.

Av Frode Oppedal og Lars Helge Stien, Havforskningsinstituttet
FHF prosjekt 900884

Metoden ble testet på nyutsatt smolt ved Havforskningsinstituttets kystlokalitet for laks, juni til august 2012. Prinsippet for metoden ble skissert innen senter for forskningsdrevet innovasjon CREATE (Forskningsrådet, forskningspartnere og industri (inkl. Lerøy Seafood Group, Salmar og Marine Harvest)) og prototyper utviklet av Egersund Net. Antall lus i de tre merdene med snorkel og de tre merdene uten snorkel ble talt fem ganger med tre ukers mellomrom. Merdene med snorkel hadde en reduksjon i lusepåslag på henholdsvis 80, 84, 71, 84 og 66 % i forhold til kontroll merdene. I dette forsøket var snorklene bare 3 m dyp av totalt 12 m merddybde. Det er sannsynlig at en dypere snorkel ville gitt enda lavere lusepåslag.

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.46.43Men veksten var redusert med 33 % i snorkelmerdene sammenlignet med kontroll. Uten at vi har tall, var den mest sannsynlige årsaken underfôring, spesielt som følge av at en del fôr ikke sank gjennom nottaket etter hvert som begroing tiltok. Laksen så ut til å ha en tilnærmet normal atferd for å være i merder og benyttet snorkelen relativt flittig. Det ble også registrert lavere dødelighet og færre tapere i merdene med snorkel.

I et nylig avsluttet oppfølgingsforsøk (Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond, FHF/900884) har vi sammen med Universitetet i Melbourne undersøkt veksten grundigere på individ- og gruppenivå. Dette studiet ble utført i et fjordmiljø med fôring i overskudd gjennom snorkelen og mellomstor laks. Vi hadde fokus på å beskrive grunnleggende atferd på dagtid ved bruk av ”snorkelprinsippet”.

Preliminære resultat
Den mellomstore laksen vokste likt i snorkelmerdene som kontrollmerdene, men med en trend til 10 % redusert spesifikk vekstrate. Andelen snuteskader var økt i snorkelmerdene, noe som ikke ble observert hos den nyutsatte fisken i 2012 forsøket. Spesifikke årsaker til snuteskadene er ikke kjent, men hypoteser er økt kontakt mellom fisk, not og andre strukturer i merden som følge av negativ oppdrift hos laksen. En halvering av styrken på ekkoloddmålingene i løpet av 55 dager indikerer en reduksjon av svømmeblærevolumet til laksen. Men en betraktelig fylling av svømmeblære må ha funnet sted ettersom tidligere forsøk viser total tømming i løpet av 3 uker dersom ingen tilgang til overflate finnes. Svømmehastighet og -struktur var tilnærmet lik i merdene, mens overflateaktivitet var redusert i snorkelmerder. Som forventet for en fjord med brakkvannslag ned til 3-4 m med tilsvarende dyp snorkel var lusepåslaget likt i merder med og uten snorkel. Selv om luselarver tiltrekkes av lyset i overflaten, tåler de ikke brakkvann/ ferskvann som finnes i de fleste større norske fjorder.

Veien videre
Totalt sett viser forsøkene at en 3 m dyp snorkel reduserer lusepåslaget ved en kystlokalitet, men at man sannsynligvis trenger en dypere snorkel som går et stykke under brakkvannslaget for å oppnå lignende effekt i fjorder. Når det fôres i overskudd er tilveksten kun marginalt påvirket av snorkel og atferden ble observert tilnærmet normal. Men, økt snuteskader og halvert svømmeblære hos mellomstor fisk kan indikere at denne trenger en større snorkel for å bruke og fylle svømmeblæren effektivt. Eventuelt kan det være stor individuell variasjon som innebærer at kun en andel av fisken lærer seg å bruke snorkelen. Viktige spørsmål å fokusere på videre blir derfor om laksen kan kondisjoneres/ læres til å benytte snorkel mer (for eksempel ved intensiv fôring i snorkel) og om det finnes en nedre grense for snorkelens areal som avhenger av fiskestørrelse.

Til høsten planlegger vi å benytte 2. generasjons snorkler fra Egersund Net i forsøk med slaktestørrelse fisk på kystlokalitet dersom midler fra FHF vedtas. Parallelt tester Egersund Net ut snorkler for bruk i storskala merder og SINTEF Fiskeri og Havbruk er gjennom CREATE medvirkende i beregninger og utvikling av design. Det overordnete mål i det pågående FHF prosjekt er å teste om snorkelmerder er et egnet konsept for redusert påslag av lakselus uten uakseptable negative produksjonseffekter.

 

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.49.43

 

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.49.36

 

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.49.53

 

Skjermbilde 2013-06-13 kl. 22.43.22

 

Legg inn en kommentar

© Lusedata