Snorkelmerd gir reduksjon i påslag av lakselus og normal tilvekst hos stor laks

Snorkelmerd_3Snorkelmerd er en ny miljøvennlig metode for å redusere påslag av lakselus. Videreutvikling av prinsippet er støttet av FHF (900884). Tre forsøk er gjennomført med bidrag fra næring og Forskningsrådet. Så langt er det funnet reduksjoner på opp til 84 % og tilnærmet normal atferd og tilvekst hos fisken. Prinsipielt innebærer metoden å holde laksen unna overflatevannet hvor tettheten av lakseluslarver er størst. Et tak av not monteres på 3-4 m dyp og en liten åpning (”snorkel”) til overflaten gjør at laksen kan svømme opp for å fylle luft i svømmeblæren. Metoden ser meget lovende ut, er forebyggende, bruker ingen kjemikalier, utnytter laksens naturlige atferd og kan være aktuell for de fleste oppdrettsanlegg. 

Av Frode Oppedal, Tim Dempster, Samantha Bui og Lars Helge Stien, Havforskningsinstituttet/ Universitetet i Melbourne

 

Adskillelse av luselarver og laks
De frittsvømmende larvene til lakselus finnes hovedsakelig i de øverste vannlag, men unngår brakkvannslaget som ofte dannes i fjorder. Laks som svømmer dypt får dermed mindre påslag av lus enn laks svømmende nær overflaten. Laks i nedsenkete merder vil potensielt få mindre påslag av lus, men flere forsøk har vist at laks ikke kan oppdrettes uten jevnlig tilgang til å fylle luft i svømmeblæren fra overflaten. Vi har derfor i tre forsøk testet om et system (se bilde 1a og 1b) hvor laksen har tilgang til overflaten gjennom en snorkel, men hvor den er adskilt fra det omkringliggende overflatevannet, reduserer påslag av lus og opprettholder normal atferd og tilvekst hos laksen.

Prinsippet for metoden ble skissert innen senter for forskningsdrevet innovasjon CREATE (Forskningsrådet, forskningspartnere og industri, inkludert Lerøy Seafood Group, Salmar og Marine Harvest) og prototyper utviklet av Egersund Net.

 

Forsøk med snorkelmerd
Forsøk 1 og 2 ble gjennomført i et typisk kystmiljø (Havforskningsinstituttet, Austevoll) og varte henholdsvis fra mai til august med 90-600 g fisk og fra september til desember med 2,3-4,6 kg fisk.  Dette er en kystlokalitet som normalt ikke har et vesentlig brakkvannslag. De lokale forholdene gjør også at smittepresset er høyt. Forsøk 3 ble gjennomført i et fjordmiljø (Masfjorden) med brakkvannslag ned til 3-4 m dyp, fra februar til april og 1,4-2,2 kg fisk.

 

Bilde 1a og b. Snorkelens åpning mot overflaten sees i to ulike utgaver med tak av not på 3-4 m dyp. Forsøkene ble utført i 12 m × 12 m merder som var omtrent 12 m dype. Laksen kan svømme opp gjennom snorkelen og fylle svømmeblæren uten å komme i kontakt med det omkringliggende overflatevannet.

Bilde 1a og b. Snorkelens åpning mot overflaten sees i to ulike utgaver med tak av not på 3-4 m dyp. Forsøkene ble utført i 12 m × 12 m merder som var omtrent 12 m dype. Laksen kan svømme opp gjennom snorkelen og fylle svømmeblæren uten å komme i kontakt med det omkringliggende overflatevannet.

 

Snorkelmerd gir redusert lusepåslag
Telling av lus hver tredje uke viste en reduksjon på henholdsvis 80, 84, 71, 84 og 66 % i forsøk 1 og 65, 24, 42 og 54 % i forsøk 2. Det var en klar sammenheng mellom periodene med lavest reduksjon i lusepåslag og tilstedeværelse av et brakkvannslag. Det er forventet at luselarvene vil posisjonere også under snorkeldypet på 3-4 m når brakkvann er tilstede. Dette samsvarer med at det var ingen forskjell i lusepåslag i forsøk 3 som var på fjordlokaliteten som hadde et stabilt brakkvannslag tilsvarende snorkelens dybde.

Figur 1 viser gjennomsnittlig nivå av lusepåslag (antall lus) innen kontroll- eller snorkelmerder for hvert enkelt forsøk.

Figur 1. Antall lakselus per fisk i vanlige oppdretts merder (Kontroll) eller med innsydd tak på 3-4 m dyp og åpning til overflaten (Snorkel). Forsøk 1 og 2 ble gjennomført i et typisk kystmiljø fra mai til august med 90-600 g fisk og fra september til desember med 2,3-4,6 kg fisk. Forsøk 3 ble gjennomført i fjordmiljø med brakkvannslag ned til 3-4 m dyp, fra februar til april og 1,4-2,2 kg fisk. Gjennomsnitt mengde lus er beregnet basert på 3 merder per behandling, telling av nye lusepåslag hver tredje uke i forsøk 1 og 2 og totalt antall lus i forsøk 3.

Figur 1. Antall lakselus per fisk i vanlige oppdretts merder (Kontroll) eller med innsydd tak på 3-4 m dyp og åpning til overflaten (Snorkel). Forsøk 1 og 2 ble gjennomført i et typisk kystmiljø fra mai til august med 90-600 g fisk og fra september til desember med 2,3-4,6 kg fisk. Forsøk 3 ble gjennomført i fjordmiljø med brakkvannslag ned til 3-4 m dyp, fra februar til april og 1,4-2,2 kg fisk. Gjennomsnitt mengde lus er beregnet basert på 3 merder per behandling, telling av nye lusepåslag hver tredje uke i forsøk 1 og 2 og totalt antall lus i forsøk 3.

 

Atferd og svømmeblærefylling
Laksen i forsøk 1 og 2 så ut til å ha en tilnærmet normal atferd for å være i merder og benyttet snorkelen relativt flittig. Svømmemønster, -hastigheter og grad av strukturering var på dagtid tilnærmet lik mellom snorkel- og kontrollmerder. Overflateaktiviteten var generelt lavere i snorkelmerdene enn kontroll, men innenfor frekvenser som normalt observeres. Men laksen i forsøk 3, oppdrettet på lav tetthet i et fjordmiljø om vinteren, viste halvering av styrken på ekkoloddmålingene i løpet av forsøket. Dette indikerer en reduksjon av svømmeblærevolumet til laksen og at den derfor ikke brukte snorkelen tilstrekklig. Men delvis fylling av svømmeblære må ha funnet sted ettersom tidligere forsøk med konstant nedsenking viser bortimot total tømming av svømmeblæren i løpet av 3 uker dersom ingen tilgang til overflate finnes.

 

Snorkelmerd_4Tilvekst, dødelighet
Laksen i forsøk 1 vokste dårligere i snorkel- enn i kontrollmerdene. Sannsynligvis som konsekvens av underfôring på grunn av manglende erfaring på hvordan snorkelmerdene burde fôres. Intensiv fôring ga tilnærmet lik appetitt og tilvekst (10 % reduksjon) i forsøk 3, mens laksen i forsøk 2 med appetittbasert undervannsfôring viste lik tilvekst. Dødeligheten var neglisjerbar i forsøk 2 og 3. I forsøk 1 med nyutsatt smolt ble det registrert lavere kumulativ dødelighet for fisken i merdene med snorkel (4,5 %) i forhold til fisken i kontroll merdene (9,5 %), samt færre taperfisk. Denne positive effekten etter smoltutsett kan skyldes en rekke faktorer; eksempelvis mindre kontakt med overflaterelaterte sykdomsfremkallende bakterier og virus, mindre tilgang på naturlig føde og dermed økt behov for å begynne å spise pellet fra første dag i sjø.

Den mellomstore laksen i forsøk 3 hadde også noe økt andel snuteskader, muligens som følge av utilstrekkelig fylling av svømmeblæren. For lite bruk av snorkelen hos denne fisken kan skyldes lavt antall individer i merdene, eller lav motivasjon til å spise nær overflaten som følge av overfôring og varmest vann i bunnen av merden. Til sammenligning var gruppeantallet 2,5-3 ganger høyere i forsøk 1 og 2, samt at fisken i forsøk 2 var tilvent til å spise etter appetitt i snorkelen eller dens underkant.

 

Fremtidig fokus og videreutvikling
Totalt sett viser forsøkene at ved å holde laksen under 3-4 m dyp reduseres lusepåslaget ved en kystlokalitet betraktelig, men ingen effekt sees ved et høyt og stabilt brakkvannslag i en fjord. Her trengs sannsynligvis en dypere snorkel som går et stykke under brakkvannslaget for å oppnå effekt. Det er også sannsynlig at en dypere snorkel ved kystlokaliteten ville gitt enda lavere lusepåslag. Dette bør undersøkes i videre forsøk (og er planlagt gjennomført innen FHF-prosjektet i 2014). Et overordnet mål er å utvikle metoden slik at det er mulig å holde så lave lusenivå at annen behandling mot lus for det meste skal være unødvendig. Et annet viktig fokus er å sikre at laksens velferd oppdrettholdes; at laksen benytter snorkelen som tenkt, ikke flere eller større snuteskader enn normalt, ikke redusert tilvekst eller økt dødelighet. Storskala uttesting i kommersielle merder gjennomføres vår og sommer 2014 av Egersund Net i samarbeid med oppdrettere og forskere.

Snorkemerd_5Ved noen oppdrettslokaliteter er det tidvis nedadgående eller oppadgående vannstrømmer, for eksempel som følge av kraftig pålands- eller fralandsvind. Dersom overflatelaget med luselarver blandes nedover i vannmassene vil det forventes at effekten av snorkel vil være mer begrenset enn ved lokaliteter som har mer stabile vannmasser.

Under hvilke miljøbetingelser virker snorkelen best eller ikke i det hele tatt? Er det behov for lokalitetsspesifikke snorkeldesign? Vil alle laksene i merden benytte snorkelen? Vil laksen lære å bruke snorkelen av hverandre? Er det forskjell i snorkelbruk mellom liten og stor fisk? Hva betyr tettheten av fisk for bruk av snorkel? Hvor stor og hvor dyp må/ kan snorkelen være? Vil for mye fisk stå i snorkelen? Hvordan kan en løse de teknologiske, håndterings- og atferdmessige utfordringer med snorkler i kommersiell skala? Teknologien må videreutvikles i samsvar med laksens atferd og behov tilpasset maksimal effekt på redusert lusepåslag.

 

 

Legg inn en kommentar

© Lusedata