Forvaltning, overvåking og regulering
En egen forskrift fastsetter grenser for tillatt lusenivå i havbruk. Om nødvendig må bedriftene sette inn tiltak for ikke å overskride disse grensene.
For å etterleve forskriften og holde næringens mål om lave nivåer, overvåkes fisken i merdene hele året med telling av lus minimum hver 14. dag. Ved temperaturer over 10 grader telles det hver uke. Lusetall rapporteres ukentlig til Mattilsynet.
Utviklingen i lusetallene i havbruk er tilgjengelig på www.lusedata.no – statistikk.
Her finner du oversikt over utvikling av alle de tre stadiene av lakselusa, utvikling av sjøtemperaturer, samt hvilke reduserende tiltak som er iverksatt.
For mer informasjon eller spørsmål, ta kontakt på post@lusedata.no
Koordinering og bekjempelse
Det er store lokale variasjoner langs kysten når det kommer til antall aktive lokaliteter, sjøtemperaturer og andre naturgitte forhold som påvirker utvikling av nivåer av lakselus til enhver tid gjennom året.
Effektiv bekjempelse av lakselus handler om god koordinering av informasjon og ressurser mellom aktuelle lokaliteter i geografisk hensiktsmessig avgrensede samarbeidssoner.
Oppdrettsanlegg i sjø kan i varierende grad påvirke hverandre. Aktørene bør i stor grad utøve lusekontroll koordinert med andre aktører i samme område. Det vil være formålstjenlig for kontrollen med lakselus både på kort og lang sikt.
Hver sone har egne koordinatorer som organiserer møter der utviklingen diskuteres, og adekvate tiltak iverksettes.
I tillegg er det utnevnt 3 regionale koordinatorer for hhv. Region Nord, Midt og Sør, som holder en samlet oversikt over utviklingen i de respektive regionene.
Generelt om tiltak mot lakselus
En overordnet strategi skal legges til grunn for arbeidet med å forebygge, samordne og bekjempe lakselus. Den overordnede strategien er så generell at det er mulig med lokale og regionale tilpasninger. Samtidig er den så definert at det er mulig for både aktørene selv og for utenforstående å se hensikten.
Den overordnede strategien er derfor bygd opp rundt fire hovedpunkter:
- Hensiktsmessig geografisk plassering av lokaliteter.
- Om nødvendig, koordinerte brakklegginger i hensiktsmessige soner.
- Ikke-medikamentell kontroll med lusemengden i merdene.
- Koordinert reduksjon av lusemengden ved hjelp av biologisk, mekanisk og eventuell medikamentell behandling i en optimal kombinasjon etter omforente kriterier.
Disse punktene grupperer de virkemidlene som er tilgjengelig i lusekontrollen. Utfordringene regionalt og lokalt vil være avgjørende for hvilke grupper og hvilke virkemiddel som blir prioritert. Strategien bør imidlertid være slik at de tre første punktene må ha prioritet før medikamentell behandling i det fjerde punktet.
Om forebyggende tiltak
Forebyggende tiltak har til hensikt å hindre lusa i å feste seg på fisken og representerer således den viktigste delen av den totale lusestrategien. Det finnes flere forebyggende tiltak, og det er kombinasjonen av dem i forhold til lokale naturgitte og driftsrelaterte variabler som avgjør hvor effektive de er.
Avl på (robuste og) resistente individer
Hensiktsmessig geografisk plassering av lokaliteter
Lokale variasjoner i naturgitte forhold som reduserer utfordringer med lakselus, gjør at enkelte lokaliteter egner seg bedre mtp. plassering av anlegg. Utredning av slike naturgitte fordeler er svært viktig for å minimere risiko for biologiske utfordringer, og er ett av de viktigste og mest grunnleggende tiltakene i det forebyggende arbeidet.
Brakklegging
I en periode etter at all fisken er slaktet ut i en sone skal det gå flere uker før det kan settes ut smolt igjen. Når dette kan koordineres i hensiktsmessige soner, er dette trolig det mest effektive kontrolltiltaket mot lakselus i havbruksnæringen.
Fysiske og teknologiske hindringer
Skjørt
Forskning viser at majoriteten av de frittsvømmende luselarvene (smittsomme stadier) oppholder seg i de øverste par meterne i vannsøylen. Skjørt er semipermeable presenninger med så små åpninger at de frittsvevende stadiene av lakselus ikke skal slippe gjennom og inn til fisken på innsiden av merda. Skjørtene har ulik lengde (3-10 m?) og henges på utsiden av merda, langs kanten.
Lokale forhold og strømninger kan ha innvirkning på hvor langt ned i vannsøylen luselarver vil kunne oppholde seg. Kunnskap om lokale forhold er derfor helt sentralt for å velge riktig type skjørt, både mtp. skjerming mot lus, men også for å sikre adekvat vannmiljø i merda.
Ulike former for teknologiske løsninger
Lukkede og semilukkede anlegg.
Undervannsfôring som gjør at fisken oppholder seg på lavere nivåer i vannmassen enn der majoriteten av frittsvømmende stadier av lakselus har vist å oppholde seg (redusere kontaktpunkter og tid).
Om kontrollerende tiltak
Kontrollerende tiltak har til hensikt å jobbe med kontinuerlig fjerning av lakselus for å holde nivåene på et vedvarende lavt nivå (under tillatt lusegrense).
Rensefisk
Rensefisk er en felles betegnelse på fiskearter som naturlig beiter lus som har festet seg på laksefisk. I det fri observeres laks i tareskog der rensefisk oppholder seg, og det er denne symbiosen som forsøkes gjenskapt i merdene. Rensefisk har vist seg å være et meget effektivt kontrolltiltak. Havbruksnæringen har bidratt mye for at de ville bestandene av disse artene opprettholdes. I tillegg gjøres det store fremskritt i oppdrett av leppefisk.
Å ivareta rensefiskens velferd og helse den tid den lever i merda er en forutsetning for å ta i bruk denne kontrollmetoden. For å lære mer om bruk av rensefisk; se Rensefiskskolen.no
Luselaser
Luselaser er en løsning der man ved bruk av moderne teknologi klarer å gjenkjenne lakselus på fisken og drepe eller inaktivere denne vha. laserstråler. Metoden er skånsom for fisken og kan bidra til å kontrollere nivåer av lakselus i merda i kombinasjon med andre forebyggende tiltak.
Om reduserende tiltak
Reduserende tiltak har til hensikt å redusere antall lakselus på fisken når nivåene overskrider lovpålagt tillatt grense. De fleste selskaper opererer med tiltaksgrenser som ligger noe under denne grensen. Reduserende tiltak virker ved at de får lakselusen til å slippe fisken slik at flest mulig lus kan samles opp og destrueres.
Reduserende tiltak innebærer en håndtering av fisken og er således det siste leddet i den totale kontrollstrategien mot lakselus.
Det finnes flere reduserende tiltak
Bruk av Ferskvann (Termolicer)
Bruk av temperert saltvann
Bruk av spyling (Hydrolicer)
Kombinasjon av ulike reduserende metoder har vist seg å være gunstig for både effekt og grad av velferdsbelastning. Dette er fordi synergien mellom ulike metoder gjør at grad av belastning fra hver enkelt metode kan reduseres, og at man likevel oppnår ønsker, og kanskje bedre, effekt mot lakselus.
Det jobbes kontinuerlig, gjennom ulike teknologiske løsninger, med å gjøre hver metode så skånsom og effektiv som mulig.
Bruk av medikamenter
Medikamentell behandling består av at godkjent legemiddel mot lakselus blandes i vannet. Dette kan enten gjøres i merden dersom den er omsluttet av en tett presenning, eller det kan gjøres i brønnbåt. Fisken oppholder seg i dette vannet i en begrenset tidsperiode, der både fiskens atferd og sentrale miljøparametere overvåkes nøye. Det er ønskelig å holde antallet medikamentelle behandlinger på et lavt nivå, og at det veksles mellom ulike typer tilgjengelige medikamenter for å redusere utvikling av resistens mot de aktive virkestoffene.
Et viktig grep for samlet reduksjon av nivåer av lakselus i samtlige merder i et gitt geografisk område er koordinert avlusing. Næringen gjennomfører flere koordinerte avlusninger i løpet av året.
Mengden av lus er avgjørende, så antallet koordinerte avlusninger varierer langs kysten. I tillegg pålegger luseforskriften koordinerte avlusninger, blant annet om våren. Dette har til nå vært ansett som særlig viktig for å skjerme utvandrende villsmolt. Det er derfor satt svært lave grenser for at flest mulig skal avluse om våren.